Atferd og kroppsspråk til ørkenrotter



Atferd
Ørkenrotter kommuniserer nesten utelukkende med kroppsspråk og duftmarkering. I hvertfall som vi kan observere. De kan lage lyder, men de fleste av lydene er utenfor våre ørers evner til å oppfatte. Noen lyder kan vi likevel høre. Spesielt unger lager en del lyd. Det går mest i piping. Pipene kan høres veldig like ut for oss, men for ørkenrottene kan et pip bety så mangt. Med litt erfaring, så kan også du lære deg noen av forskjellene. Du vil lære deg å høre når ørkenrottene dine bare leker og det går litt tøft for seg, og når de faktisk mener alvor. Som regel kan man si at jo høyere pipet er, jo mer akutt er situasjonen, men som med alt annet, så finnes det unntak. Det er individuelle forskjeller hos ørkisene når det gjelder hvordan de bruker lyd, så her må du også se på kroppsspråket. Det forteller deg som regel mest, uansett situasjon.

GRAVING:
Ørkenrotter er født til å grave. Ute i naturen graver de store gangsystemer med kamre til mat, soving, unger og toalett. I fangenskap får de som regel ikke mulighet til å grave ganger, men instinktet for graving er der allikevel. De graver, roter og flytter på det de måtte ha av bunnmateriale. Som kompensasjon for manglende mulighet til å grave ganger, utvikler de i meget ung alder en adferd som kalles tvangsgraving. Da graver de intenst, nesten desperat, på veggene i akvariet, oftest i hjørnene. Denne adferden er helt normal, og har ingenting med lysten til å komme seg ut av buret å gjøre.   

GNAGING:
Ørkenrotter gnager på ALT. Siden de er gnagere vokser tennene deres hele livet, og må holdes korte ved hjelp av gnaging. Et godt tips er å legge fingertykke greiner fra frukttrær i buret. Dette begrenser til en viss grad gnaging på andre ting. Husk bare å skylle greinene godt i varmt vann og tørke av dem først. 



  

MARKERING:
På magen har alle ørkenrotter en duftkjertel. Hannenes er betydelig større enn hunnenes, og de bruker også sin mer aktivt. De markerer alt i sitt territorium, både møblement og familiemedlemmer, ved å gni magen mot underlaget. Sekretet de skiller ut er, for oss, helt luktfritt, og det er en av hovedgrunnene til at ørkenrottebur ikke lukter.   

TRAMPING:
Tramping høres ut som hurtige hjerteslag; dunk-dunk, dunk-dunk. Det er to grunner til at ørkenrottene tramper: for å advare om fare eller i seksuell opphisselse hos hannene. De bruker bakbeina til å trampe med, og lager en rytmisk lyd som kan minne om raske hjerteslag. Det er vanligvis bare et dyr i hvert bur som tramper ved fare, mens de andre spisser ørene og følger nøye med. Hvis man har flere akvarier med ørkenrotter, er det ganske morsomt å høre hvordan de andre dyrene reagerer hvis en begynner å trampe. Da kan trampingen forplante seg fra bur til bur, og til slutt tramper en ørkenrotte i hvert bur.Små unger kan også trampe, men det er mest av typen ?se, mamma, jeg kan trampe?, og vil bli ignorert av de voksne. Paringstramping er også ansett for å være uinteressant, og blir oversett, for selv om vi ikke hører forskjellen på de ulike trampene, har ørkenrottene selv full oversikt.



SLIKKING PÅ BURET/TING I BURET:
Ørkenrottene slikker på buret og gjenstandene i buret hvis de er tørste. Bytt eller fyll på vann i vannflaska og gi dem grønnsaker med mye væske i. Dette pleier normalt å hjelpe. Små unger slikker stort sett på ting av nysgjerrighet.   

KLØING:
Kløing hos ørkenrotter kan ha flere årsaker. Den vanligste er helt ufarlig. Ørkenrotter bruker nemlig klørne til å gre pelsen. Hvis du titter nøye på ørkenrotta når den steller seg, vil du se at den slikker labben før den klør seg. Hvis ørkenrotta derimot klør seg ofte og lenge, gjerne på samme sted, uten å slikke labben først, kan det tyde på en hudinfeksjon eller midd. I slike tilfeller må du kontakte veterinær for å få medisiner mot problemet.   



SLÅSSING:
Lekeslåssing er en viktig del av ørkenrottenes forhold til hverandre, spesielt for små unger, hvor det også er en del av deres trening for et voksent liv. Når de leker hopper de på hverandre, løper etter hverandre rundt i buret og reiser seg på bakbeina og bokser. Det er kjempemorsomt å se på.Slåssing på alvor oppstår sjelden i andre sammenhenger enn ved introduksjon av fremmede dyr. Du kan lett se forskjell på lekeslåssing og alvor: Hvis ørkenrottene danner en ?ball? og sitter fast i hverandre mens de fyker rundt i buret, er det fare på ferde. Du vil også høre piping fra rottene, og slåssingen foregår i høyt tempo helt opp til taket på buret. Prøver du å skille to dyr som slåss på alvor, vil de sannsynligvis bite deg i hånda. Du må likevel få dem fra hverandre slik at ikke den ene dreper den andre. La dem være alene i hvert sitt bur til de har roet seg ned, ellers kan de komme til å skade andre dyr. Forsøk aldri å føre de slåssende ørkenrottene sammen igjen, de vil bare begynne å slåss på nytt. Eventuelle skader bør ses på av dyrlege. Rens eventuelle sår på deg eller dyret med klorhexidin (fåes på apoteket)

HUMPING:
Hvis du har to eller flere ørkenrotter sammen av samme kjønn, vil du før eller senere se det vil kaller humping. Det ser ut som om en ørkis parer seg med en av samme kjønn. Dette kan skje av to årsaker. Den ene, og den mest vanlige, er for å vise dominans. Den som parer seg er den sterkeste, og vil vise det. Den andre årsaken er at den ene kan ha løpetid, men langt fra alle vil vise denne atferden av denne grunnen.
Humping er helt normalt, og stort sett ikke noe å bry seg om. Noen ganger kan enkelte ørkenrotter blir overivrige i humpingen sin, slik at det blir plagsomt for den som blir humpet. Da kan det bli litt krangling, men det er meget sjelden det blir alvorlig.

SPISE AVFØRING:
De fleste gnagere. spiser sin egen avføring. Dette kalles kaprofagi. Dyr gjør dette for å vinne ut visse næringsstoffer som bare kan vinnes ut ved å fordøye maten en gang til. Voksne ørkenrotter trenger ikke å gjøre dette, men unger mangler bakterien som er nødvendig for å utvinne B12-vitaminet, og de må spise avføring for å få i seg bakterien. Fordi de lærer dette som barn, vil mange fortsette å spise avføring også som voksne, selv om det ikke er nødvendig. Det er helt normalt, og ikke noe å bekymre seg for.

Mer info: http://www.hamsterforening.no/

 

2 kommentarer

Linn-Helen

30.01.2013 kl.21:44

Elsker bloggen din! Skal få meg ørkenrotter snart jeg også, gleder meg skikkelig! :D

02.02.2013 kl.16:54

Tusen takk Linn-Helen!Så gøy at du liker bloggen vår:) Det er mye selskap i ørkenrotter så du kommer ikke til å angre på det innkjøpet:)

Skriv en ny kommentar

orkenrotter

orkenrotter

0, Ulstein

Litt info om ørkenrotter.Kom med spørsmål om det er noe du lurer på:)

Kategorier

Arkiv

hits