Beklager lang pause! Men nå er vi i sving igjen.



Vi er i gang igjen etter en lang pause! Har du noen spørsmål om ørkenrotter så er det bare å spørre, så skal vi svare så godt vi kan:)

Liten sengeplass



Tille ble en smule irritert når det ikke var plass til en til. Dette klatrestativet har skapt mye glede og de er kjempe glad i det. Men man kan jo finne snekkeren i seg og lage et selv og spare litt penger:)

Mine to små



Vi liker å være sammen.



10 Ting ørkenrotter liker



  1. Mat til ørkenrotter.
  2. Friskt vann(hverdag).
  3. Ørkenrotte/chinchilla sand.
  4. Spon og høy til gnagere.
  5. Hus av tre som vi kan tygge på.
  6. En tom dorull lr tørkerull er supert.(dette bruker vi til å bygge rede)Litt dopapir er også kjempe fint.
  7. Nye leker vi kan utforske når vi er ute av buret.
  8. Godbiter i hånden din er kjempe flott og godt.
  9. Frisk luft og god plass i buret!Bur kan aldri bli for stort.
  10. Leke og løpe utenfor buret minst en time hverdag.











Ørkenrotte Kroppsspråk i bilder.

Kroppsspråk

Dette gjør jeg:Slik ser det ut:Dette mener jeg:
Snuser på nesa eller slikker en annen ørkenrottes munn. Hilser på hverandre, kjenner hverandre igjen på spyttet.
Vasker meg godt på hele kroppen, inkl. halen. Jeg føler meg fornøyd og trygg.
Sitter på to bein med strak anspent kropp og med forlabbene samlet. Jeg er redd eller følger nøye med på noe som jeg tror kan bli farlig.
Sitter på to med strak, men avslappet kropp og snuser i luften i alle retninger. Jeg er nysgjerrige på noe.
Legger meg på ryggen med halsen fri foran en annen ørkenrotte. Jeg er glad i bestevennen min og vil bli stelt.
Steller en annen ørkenrotte. Jeg er veldig glad i vennen min.
Dytter bort en romkamerat eller hånden din med hodet mitt. La meg være i fred!
Står rett opp og dytter en annens nese med min egen, bokser og/eller jager rundt. La meg være i fred!
Blunker med ett øye.

Jeg er lykkelig, eller takknemlig hvis du har gitt meg en godbit. Hvis du blunker til meg først, skjønner jeg at du er meg overlegen.

 

Stikkord:

Atferd og kroppsspråk til ørkenrotter



Atferd
Ørkenrotter kommuniserer nesten utelukkende med kroppsspråk og duftmarkering. I hvertfall som vi kan observere. De kan lage lyder, men de fleste av lydene er utenfor våre ørers evner til å oppfatte. Noen lyder kan vi likevel høre. Spesielt unger lager en del lyd. Det går mest i piping. Pipene kan høres veldig like ut for oss, men for ørkenrottene kan et pip bety så mangt. Med litt erfaring, så kan også du lære deg noen av forskjellene. Du vil lære deg å høre når ørkenrottene dine bare leker og det går litt tøft for seg, og når de faktisk mener alvor. Som regel kan man si at jo høyere pipet er, jo mer akutt er situasjonen, men som med alt annet, så finnes det unntak. Det er individuelle forskjeller hos ørkisene når det gjelder hvordan de bruker lyd, så her må du også se på kroppsspråket. Det forteller deg som regel mest, uansett situasjon.

GRAVING:
Ørkenrotter er født til å grave. Ute i naturen graver de store gangsystemer med kamre til mat, soving, unger og toalett. I fangenskap får de som regel ikke mulighet til å grave ganger, men instinktet for graving er der allikevel. De graver, roter og flytter på det de måtte ha av bunnmateriale. Som kompensasjon for manglende mulighet til å grave ganger, utvikler de i meget ung alder en adferd som kalles tvangsgraving. Da graver de intenst, nesten desperat, på veggene i akvariet, oftest i hjørnene. Denne adferden er helt normal, og har ingenting med lysten til å komme seg ut av buret å gjøre.   

GNAGING:
Ørkenrotter gnager på ALT. Siden de er gnagere vokser tennene deres hele livet, og må holdes korte ved hjelp av gnaging. Et godt tips er å legge fingertykke greiner fra frukttrær i buret. Dette begrenser til en viss grad gnaging på andre ting. Husk bare å skylle greinene godt i varmt vann og tørke av dem først. 



  

MARKERING:
På magen har alle ørkenrotter en duftkjertel. Hannenes er betydelig større enn hunnenes, og de bruker også sin mer aktivt. De markerer alt i sitt territorium, både møblement og familiemedlemmer, ved å gni magen mot underlaget. Sekretet de skiller ut er, for oss, helt luktfritt, og det er en av hovedgrunnene til at ørkenrottebur ikke lukter.   

TRAMPING:
Tramping høres ut som hurtige hjerteslag; dunk-dunk, dunk-dunk. Det er to grunner til at ørkenrottene tramper: for å advare om fare eller i seksuell opphisselse hos hannene. De bruker bakbeina til å trampe med, og lager en rytmisk lyd som kan minne om raske hjerteslag. Det er vanligvis bare et dyr i hvert bur som tramper ved fare, mens de andre spisser ørene og følger nøye med. Hvis man har flere akvarier med ørkenrotter, er det ganske morsomt å høre hvordan de andre dyrene reagerer hvis en begynner å trampe. Da kan trampingen forplante seg fra bur til bur, og til slutt tramper en ørkenrotte i hvert bur.Små unger kan også trampe, men det er mest av typen ?se, mamma, jeg kan trampe?, og vil bli ignorert av de voksne. Paringstramping er også ansett for å være uinteressant, og blir oversett, for selv om vi ikke hører forskjellen på de ulike trampene, har ørkenrottene selv full oversikt.



SLIKKING PÅ BURET/TING I BURET:
Ørkenrottene slikker på buret og gjenstandene i buret hvis de er tørste. Bytt eller fyll på vann i vannflaska og gi dem grønnsaker med mye væske i. Dette pleier normalt å hjelpe. Små unger slikker stort sett på ting av nysgjerrighet.   

KLØING:
Kløing hos ørkenrotter kan ha flere årsaker. Den vanligste er helt ufarlig. Ørkenrotter bruker nemlig klørne til å gre pelsen. Hvis du titter nøye på ørkenrotta når den steller seg, vil du se at den slikker labben før den klør seg. Hvis ørkenrotta derimot klør seg ofte og lenge, gjerne på samme sted, uten å slikke labben først, kan det tyde på en hudinfeksjon eller midd. I slike tilfeller må du kontakte veterinær for å få medisiner mot problemet.   



SLÅSSING:
Lekeslåssing er en viktig del av ørkenrottenes forhold til hverandre, spesielt for små unger, hvor det også er en del av deres trening for et voksent liv. Når de leker hopper de på hverandre, løper etter hverandre rundt i buret og reiser seg på bakbeina og bokser. Det er kjempemorsomt å se på.Slåssing på alvor oppstår sjelden i andre sammenhenger enn ved introduksjon av fremmede dyr. Du kan lett se forskjell på lekeslåssing og alvor: Hvis ørkenrottene danner en ?ball? og sitter fast i hverandre mens de fyker rundt i buret, er det fare på ferde. Du vil også høre piping fra rottene, og slåssingen foregår i høyt tempo helt opp til taket på buret. Prøver du å skille to dyr som slåss på alvor, vil de sannsynligvis bite deg i hånda. Du må likevel få dem fra hverandre slik at ikke den ene dreper den andre. La dem være alene i hvert sitt bur til de har roet seg ned, ellers kan de komme til å skade andre dyr. Forsøk aldri å føre de slåssende ørkenrottene sammen igjen, de vil bare begynne å slåss på nytt. Eventuelle skader bør ses på av dyrlege. Rens eventuelle sår på deg eller dyret med klorhexidin (fåes på apoteket)

HUMPING:
Hvis du har to eller flere ørkenrotter sammen av samme kjønn, vil du før eller senere se det vil kaller humping. Det ser ut som om en ørkis parer seg med en av samme kjønn. Dette kan skje av to årsaker. Den ene, og den mest vanlige, er for å vise dominans. Den som parer seg er den sterkeste, og vil vise det. Den andre årsaken er at den ene kan ha løpetid, men langt fra alle vil vise denne atferden av denne grunnen.
Humping er helt normalt, og stort sett ikke noe å bry seg om. Noen ganger kan enkelte ørkenrotter blir overivrige i humpingen sin, slik at det blir plagsomt for den som blir humpet. Da kan det bli litt krangling, men det er meget sjelden det blir alvorlig.

SPISE AVFØRING:
De fleste gnagere. spiser sin egen avføring. Dette kalles kaprofagi. Dyr gjør dette for å vinne ut visse næringsstoffer som bare kan vinnes ut ved å fordøye maten en gang til. Voksne ørkenrotter trenger ikke å gjøre dette, men unger mangler bakterien som er nødvendig for å utvinne B12-vitaminet, og de må spise avføring for å få i seg bakterien. Fordi de lærer dette som barn, vil mange fortsette å spise avføring også som voksne, selv om det ikke er nødvendig. Det er helt normalt, og ikke noe å bekymre seg for.

Mer info: http://www.hamsterforening.no/

 

Ørkenrotte.Ja og nei mat!

NEI MAT;

Frukt og grøntAnnet
Ananas Alt med sukker, salt eller krydder
Avokado Alt som er stekt eller kokt, unnatt kokt egg
Blomkål Fluer
Bønner Godteri til mennesker
Citrus-frukter, som appelsin, mandarin osv. Ost
Erter Sjokolade
Hvitløk, fersk og tørket  
Kål, alle typer unntatt kinakål  
Løk, alle typer  
Mandler, bitre  
Potet, rå  
Rabarbara  
Tomater, umodne  
+ alt fra hage- eller villplanter, med unntak av greiner fra frukttrær som ikke bærer steinfrukter.  

JA MAT:

Frukt og grøntProteinrik matAndre godbiter
Agurk Melormer, levende eller tørket Corn flakes
Banan Kokt egg 4korn
Blomkålblader Eggefôr til fugl Havregryn, ukokte
Brokkoli Tørrfôr til katt eller hund Puffet hvete
Druer (uten steiner) Yoghurt Puffet ris
Eple (uten kjerne) Sirisser, levende eller tørket Tørket brød
Gulrot   Tørket frukt, som aprikos, banan og rosiner
Honningmelon   Nøtter (hvis det ikke finnes i fôret)
Kinakål   Solsikkefrø (hvis det ikke finnes i fôret)
Kiwi    
Mais    
Minimais    
Paprika    
Persille    
Pære (uten kjerne)    
Rips (ikke ofte)    
Salater (kun små posjoner en gang i blant)    
Solbær (ikke ofte)    
Vannmelon  

Mer om dette på www.hamsterforening.no

 

Temming av ørkenrotter



Temming
Hvis du har kjøpt dyrene fra en erfaren oppdretter eller en god dyrebutikk, skal de være vant til menneskehender. Det er viktig for ørkenrottenes videre sosiale utvikling at de ikke tas fra foreldrene før de er 5 ½ -6 uker gamle. Da har de hatt tid til å lære av foreldrene at mennesker ikke er så skumle.

Når du kommer hjem med dine nye kjæledyr bør buret stå klart. Husk å få med litt redemateriale fra ungenes gamle bur. Dette strør du over det ferske sponet slik at det lukter litt kjent. Når du skal flytte dyrene over i deres nye hjem, er det best hvis du kan sette hele reiseburet på høykant oppi buret slik at de kan krabbe ut i eget tempo. La dem være i fred i noen timer slik at de kan bli kjent med sitt nye krypinn. Du vet at de har akseptert sin nye bolig når de legger seg ned og tar en lur. Når de så våkner igjen er det på tide å introdusere deg selv. Hvis familien din består av flere medlemmer, og spesielt barn, er det best om kun én voksen tar seg av den første delen av temmingen.

Det første du gjør for at ørkenrottene skal bli kjent med deg, er å rolig putte hånden din oppi buret og la håndflaten hvile i burbunnen. Hold hånden stille, og etter en stund vil ikke de nysgjerrige dyrene klare å motstå trangen til å undersøke. Dette kan ta noen forsøk, spesielt hvis de ikke er helt håndvante fra før, så vær tålmodig! Bruk rolige bevegelser og snakk lavt og beroligende mens du holder på med ørkenrottene.

Når de så våger seg frem til hånden din er det viktig at du holder hånden stille, og ikke prøver å ta på dem. De vil så forsiktig snuse på hånden din, og sannsynligvis prøvesmake litt. Det er stort sett unge dyr som gjør dette, som en del av den fasen som en del pattedyr (inkl. mennesker) har, hvor alt skal puttes i munnen. Dette vil ikke gjøre vondt, og du bør være forberedt på at det kan skje, for det er lett å skvette og rykke hånden til seg. Det må du ikke gjøre, for da blir ørkenrotta redd. Det kan slå ut på to måter. Enten blir den engstelig for hånden din og det vil ta lenger tid for den å bli trygg på hånden din, eller så vil den bite seg godt fast i hånden din for så å bli akkurat like engstelig. Hvis du skulle være uheldig og dyret har bitt seg fast i hånden din, må du for all del ikke prøve å riste den løs. Da kan den treffe noe og bli skadet. Du må prøve å bevare roen selv om det gjør vondt, og forsiktig ta tak rundt kroppen dens og klemme lett med tommel og pekefinger på kjeven rett under øynene. Da vil den slippe taket. Det er viktig å være godt forberedt på disse tingene, slik at du vet hva du skal gjøre i forskjellige situasjoner. Dette er også grunnen til at barn ikke bør håndtere ørkenrottene før de er helt håndtamme.

Neste skritt er å få dem til å forbinde hånden din med noe positivt. Plukk ut solsikkefrøene fra fôrblandingen før du gir maten til ørkenrottene. Solsikkefrø er det beste disse dyrene vet og er derfor perfekte til å lære dem at godis kan komme fra hånda di. Plasser 2-3 frø pr. dyr i håndflaten og hold den flat og stille på burbunnen. Først vil de løpe bort og snappe til seg frøene for så å stikke seg bort for å nyte godbiten, men etter hvert vil de skjønne at hånden ikke er farlig, og da gidder de ikke å ta den ekstra løpeturen.

Når de etter noen dager sitter trygt i hånden din og spiser, kan du løfte hånden forsiktig noen centimeter opp fra bakken og så sette den forsiktig ned igjen. Gjenta dette så ofte som mulig, litt høyere hver gang. Når ørkenrotta ikke lenger lar seg affisere av at du løfter hånden kan du prøve å kose den litt. Bruk en finger og gni den fra nesen opp mellom øynene til pannen. Snart vil de eventyrlystne dyrene gjerne fortsette å utforske deg og de vil begynne å klatre oppover armen din, til skulderen. De fleste ørkenrotter elsker å sitte på skuldre, og lager seg gjerne et lite rede under langt hår. Gi dem en godbit når de frivillig klatrer opp til skulderen, og de vil raskt skjønne at det er verdens herligste sted.

Hvis du må løfte dyrene ut av buret på et tidspunkt de ikke føler for en tur ut, kan du lære dem til at det ikke er farlig å bli plukket opp. Bruk en kopp eller lignende, og putt et par solsikkefrø oppi. Hold koppen på skakke oppi buret, og ørkenrottene vil raskt hoppe oppi for å undersøke og sikre seg godbiten. Nå kan du løfte koppen ut av buret. Løft dyret ut av koppen ved å holde et fast, men ikke hardt, grep rundt kroppen. Sette den forsiktig ned på den andre hånden og gi den en godbit. Gjenta dette noen ganger, så uten frø i koppen, og så kan du løfte den opp direkte fra buret. Hvis du må jage den rundt i buret, er det for tidlig, og du må bruke koppen litt til. Husk å gi den en godbit når den sitter rolig i hånden. Snart vil den greit finne seg i å bli løftet opp, og en belønning er ofte på sin plass når dyret har gjort det du ville, også etter at treningsperioden er over.

VIKTIG: Løft aldri en ørkenrotte etter halen! Den kan lett knekke eller falle av.

Finn mer info om ørkenrotter på www.hamsterforening.no



Ørkenrotte

Ørkenrotte

Ørkenrotte er en aktiv liten gnager som til tross for navnet ikke er i slekt med rotte. De er nokså vanlige å holde i Norge, og det blir stadig lettere og lettere å få tak i en ørkenrotte. Ørkenrotter er sosiale flokkdyr, og trives best i små grupper med god burplass.

Generell informasjon

Ørkenrotte er et svært sosialt flokkdyr som begynner å bli populært her i landet. Navnet ørkenrotte er ganske så feil, da ørkenrotte egentlig er navnet på en familie som inneholder mange forskjellige arter. Den arten med ørkenrotter som selges i Norge heter strengt tatt gerbil, men vi bruker ørkenrotte her også siden det er det vanligste navnet å bruke når man omtaler dem. Ennå mer missvisende er det kanskje at navnet inneholder rotte, da en ørkenrotte er mye mer lik (både genetisk og i oppførsel) en hamster enn en rotte.

Innredning av bur

Siden ørkenrotter ofte kan gå flere sammen er det en fordel å kjøpe et bur hvor dyrene kan ha mulighet til å komme seg litt unna hverandre om de krangler eller ønsker å være i fred. Det er mange som lager eget bur til ørkenrotter, da de er veldig glad i å ha et tykt bunnlag de kan grave i. En måte å gjøre dette på er ved å bruke et akvarium som base og bygge eget bur over med plattformer og sprinkler. Dette krever litt planlegging, men blir ofte mye billigere og bedre enn bur du får kjøpt på dyrebutikken. Dyrebutikker selger også ørkenrottebur som er bygd på samme måten, min disse pleier å være meget dyre og veldig små. Vanlig sprinkelbur fungerer greit de også, men ørkenrotter er veldig kjent for å grise mye, og man må nok støvsuge rundt buret veldig ofte med sprinkelbur. Et par ørkenrotter anbefales å ha minst et 80-liters akvarium eller større, og skal du ha flere enn to ørkenrotter sammen må man ha ennå større. Et på rundt 150-liter fungerer bra til en grupe på 3 til 5 dyr. Om du bruker et akvarium som bur uten modifikasjoner er det viktig at du lager et lokk av netting fremfor å bruke glass. Glass er helt tett, og ørkenrottene får ikke nok frisk luft.

Ørkenrotter tisser heldigvis veldig lite, så å ha et tykt bunnlag er overkommelig, siden det blir mindre forurenset av urin enn hos andre gnagere som hamstere og mus. Derfor trenger man bare å bytte på bunnlaget hver tredje eller fjerde uke, men bytt det gjerne oftere om du merker at det blir skittent. Man kan gjerne ha 20+ centimeter tykt bunnlag. Da får ørkenrottene masser av plass til å grave tunneller og kose seg med det. Bunnlaget bør være en blanding av spon og høy. Høyet vil de nok ta med seg i redet sitt og bruke det som redemateriale, og du bør dessuten gir dem opprevet dopapir som de kan ha som hovedredemateriale. Bruk dopapier som ikke inneholder noen form for blekk i dem (First Price-dopapir fungerer kjempebra!).

Noen ørkenrotter liker løpehjul, mens andre ikke bruker det i det hele tatt. Skal man først skaffe et løpehjul må dette være et skikkelig ett av metall, da disse av plast fort blir gnagd i stykker. Løpehjulet bør ha minst 20 cm diameter for voksne dyr.

Ørkenrotter lar seg dotrene, og en hjørnedo er å anbefale. Det skal være ganske lett å få dem til å bruke den, da de er renslige av natur. Likevel er det noen som er mer renslig enn andre, men de aller fleste vil nok benytte seg av doen.



Hold av ørkenrotte

Ørkenrotter er av de mer luktvenlige gnagnerne siden de har luktfri urin. De er veldig renslige, og elsker å sandbade på samme måte som en chinchilla. De blir vanligvis 10 til 12 centimeter lange med en 8 til 10 centimeter lang hale. Man må dog aldri løfte en ørkenrotte etter halen! Det er dessuten vanlig at hannene blir noe større enn hunnene. I fagnenskap blir de vanligvis mellom to og fire år gamle, og er kjent for å bite veldig sjeldent. På grunn av at de er så sosiale er det viktig at man aldri har en ørkenrotte alene, da den kan pådra seg depresjonslignende tilstander om den blir holdt alene.

Ørkenrotter har en litt artig døgnsyklus som består av to til tre timer intensiv aktivitet fulgt av omtrent like lang tid til å sove. Derfor kan den være bedre egnet til barn enn for eksempel hamster som er et nattdyr. Ørkenrottene er også nysjerrige av natur, og krever derfor regelmessige turer ut av buret. En times tur ute hver dag er å anbefale, men pass på dem når de er ute, da de lett kan forsvinne inn i sprekker i veggen eller lignende.

Ørkenrotter er ikke spesielt kosete av seg, men blir håndtamme. Akkurat som hamstere vil de prøve å komme seg unna når man holder dem, men etterhvert som de blir eldre blir de også mer rolige og kosete. En gammel ørkenrotte kan finne på å sovne i hånda eller fanget ditt, men dette er meget sjeldent med en ung, frisk en. De solide bakbeina til ørkenrottene sørge også for at de er flinke hoppere, og de kan enkelt hoppe en halm meter rett opp i lufta.

Sandbad er noe ørkenrotter også elsker, og det anbefales å gi dem dette minst en gang i uka. Sanden man bruker til dettes kjøpes på dyrebutikken under navnet chinchillasand. Man kan enkelt bruke en liten skål som man fyller med denne sanden, så vil ørkenrottene ?bade? i denne. Dette hjelper dem dessuten å holde pelsen ren og fri for fett, og de er også veldig glad i et ordentlig sandbad.

Mat- og drikkevaner

Det går helt greit å gi dem friske grønnsaker eller frukt noen ganger i uka, men pass på at det ikke blir oftere enn to-tre ganger hver uke. For mye bløtmat kan føre til diare, noe som heldigvis er ganske lett å oppdage. Om du mater med frukt er det viktig at du alltid fjerner kjerner eller steiner fra dem, da disse generelt er giftige for ørkenrottene. Se under for en komplett liste over frukt som er greit å gi dem, og hvilke man bør styre unna. Ørkenrotter er også kjempeglad i solsikkefrø og andre frø, men på lik linje med andre gnagere blir de fort overvektige av å spise dette, og bør holdes til et minimum.

Ørkenrotte skal også ha konstant tilgang til friskt vann. Vannet bør byttes hver eller annenhver dag om man har drikkeflaske og ennå oftere om man har drikkeskål. En drikkeflaske er å anbefale siden en drikkeskål vil bli veldig fort fylt med avfall og bunnmateriale. Det er viktig å bytte vann på flaska selv om ørkenrotter drikker ganske lite, da vannet kan bli rottent. Når man har byttet vann er det også lurt å sjekke om tuten på flaska fungerer som den skal. Om man har et akvarium som bur kan du kjøpe en drikkeflaske som festes med sugekopper på veggen. Ferplast har slike vannflasker.

Når man gir dem frukt, grønt og annen fersk mat er det veldig viktig at man passer på at de ikke får for mye. Gir man dem for mye kan de finne på å spare det, og rotten frukt eller grønt kan gjøre en ørkenrotte alvorlig syk. De graver gjerne ned overflødig mat, så sjekk litt ekstra godt etter når man har gitt dem fersk mat.

Frukt og grønt som er greit å gi ørkenrotte 2 til 3 ganger i uken er paprika, kiwi, drue, mais, kinalål, agurk, salat, pære, vannmelon, eple, gulrot, kinakål, kokosnøtter (både ferk og tørket) og banan. Gi alltid en passe dose som blir spist opp samme dagen, slik at det ikke blir noe rotten mat igjen.

Annen mat man kan gi dem en sjelden gang er puffet hvete, solsikkefrø, kokt egg firkorn, havregryn, yoghurt puffet ris, brød eller loff, tørkede frukter, nøtter, hirsekolbe og sirisser/gresshopper.

Mat man abolutt skal holde seg unna uansett situasjon er bønner, hvitløk, rabarbara, tomat, potet, avakado, blomkål, appelsil, erter, sitron, mandler, tomatblader, mandariner, kål, menneskegodteri, ost, løk, sjokolade og mat med sukker, salt eller krydder.

Avl og genetikk

Oppdrett av ørkenrotter er en givende og morsom opplevelse. Det første man trenger er at par med ørkenrotter som har funnet tonen og har dannet et par. Når de først har dannet et par vil de være et par fremover, og i løpet av livet vil de produsere ekstremt mange avkom. Derfor er det viktig at du som skal drette på dem vet at du får solgt/gitt bort ungene du avler opp.

Dyrene du velger å bruke til oppdrett bør være friske og raske, og ikke ha en arvelig sykdom. De bør heller ikke være nært beslektet, da dette kan føre til at latente gener blir aktive i avkomet. De bør settes sammen og lage et par når de er unge, helst under ti uker gamle. Aldersforskjellen på dyrene bør heller ikke være stort mer enn noen få uker.

Når du har satt sammen ørkenrottene tar det fortsatt en god stund før hunnen blir gravid. Dette er fordi hun må godta hannen som partner, og dette skjer ikke over natta. Noen måneder fra du setter dyrene sammen til hun blir gravid er vanlig. Når du prøver å få dem til å parre seg er det ekstra viktig ta de har tilgang til friskt vann, god mat og oftere sandbad.

Når parret er dannet er det hunnen som bestemmer når hun vil bli gravid. Hun er brunstig hver 4.-6. dag, og om hun er klar for barn vil de holde på med en mange timer lang parringslek på natta. Dette er veldig stilig å se på, faktisk.

Når hun er blitt gravis må du fortsatt la hannen være med henne. Hun vil være gravid i 24-28 dager før hun føder mellom 4 til 8 unger, men kan få opptil 13-14 stykker. Hun bør være i et fødebur mens hun er på slutten av svangerskapet. Der må man fjerne løpehjul, leker og andre ting som kan være farlige for barna mens de ennå er små. Man bør også gjerne huset de bor i, og bytte det ut med et rede. Dette lager de selv om du gir dem tilstrekkelig med dopapir til å lage det av. Vær forsiktig med å løfte den gravide hunnen når hun er gravid, da hun kan misslike dette.

Ørkenrotter føder som oftest om natten eller tidlig på morgen, og det er viktig at det er stille og rolig når hun føder. Om hun alt har født hører du det enkelt ved at ungene piper og hyler. Det er helt vanlig at de piper, så ikke bli skremt av det. Hvor lang tid det tar før du kan se ungene kommer helt an på hvor fortrolig foreldrene er med deg. En ørkenrotte som stoler på deg lar deg titte ned allerede den første dagen, men man bør vente en ukes tid før man tar på dem. Når man skal ta på dem er det viktig å vaske hendende godt i varmt vann uten såpe først, slik at de ikke luker noe som helst.

Frem til ungene åpner øyne er det viktig at du ikke bytter på bunnmateriale eller forandrer på noe som helst i buret. Grunnen er at de orienterer seg rundt ved lukt. Ungene kan bo sammen med foreldrene frem til de er seks uker, eller fem om foreldrene har et nytt kull kommende (noe de ofte har). Ungene kan bo sammen frem til de er cirka syv uker, men da må de skilles etter kjønn, noe som er ganske enkelt siden det er synlige forskjelliger da.


Info; www.mingnager.com

Les mer i arkivet » April 2014 » April 2013 » Februar 2013
hits